Rittrapport: Lillehammer - Oslo

Kristian Hunskaar syklet Lillehammer-Oslo i fin stil på lørdag. Her forteller han hvordan det var:

Undertegnede skulle sykle Lillehammer-Oslo sammen med tre andre. Én av dem syklet Trondheim-Oslo ifjor, mens de to andre (blant dem min bror) kun hadde erfaring fra Vestfold rundt. Vi planla å holde sammen, og på forhånd mente jeg 7 timer var et greit mål.

Ved start kom det litt nedbør, men det mest plagsomme med regnet var at veien ble våt og skoa ble våte. Det siste partiet med våt vei var ved Brøttum, så totalt sett var været bra. I motsetning til hva som var meldt, hadde vi også fin vind lenge, men fra Minnesund og inn til mål var det merkbar motvind.

Vi starta sammen med en hel gjeng fra Toten. De beste der kjørte straks ifra, og vi hadde tenkt å henge oss på resten. De tok det imidlertid så rolig i starten at vi med en gang ble et firkløver som holdt vårt eget tempo - to som byttet på å dra og to som hang seg på. Mellom Brøttum og Moelv ble vi tatt igjen av feltet som startet fire minutter bak oss, og vi la oss bak dem ei stund. Kort etter Moelv måtte vårt svakeste kort innse at dette kostet for mange krefter, så vi måtte slippe taket i denne gruppa. Videre sørover var det stort sett vi fire som kjørte sammen. Et par ganger prøvde vi å henge på passerende felt, men det gikk for fort til at alle fire kunne være med.

Da vi kom ut på E6 noen kilometer før Minnesund, ble vi tatt igjen av et stort felt, og vi beit oss fast alle mann ned mot Minnesund. Her unngikk jeg så vidt velt da syklisten to posisjoner foran meg veltet nokså umotivert og dro med seg nestemann. I bakken etter brua på Minnesund delte feltet seg, og jeg og broren var i fremste del. Broren min ville forsøke å henge på videre, så vi besluttet å ikke vente på de to andre. Nå fikk jeg jobben med å taue broren min inn på halen hver gang han datt av. Det gikk ei drøy mil, men fra Eidsvoll og inn syklet vi alene - jeg foran og broder'n bak.

Fram til Eidsvoll lå vi så langt foran skjemaet at vi lå an til å komme inn på rundt 6 timer, men nå slo motvinden inn. For broren min ble særlig bakkene fra Frogner til Skedsmokorset og den siste bakken på E6 tunge. Jeg var sliten sjøl, men jeg slapp i alle fall å gå helt i kjelleren i bakkene. På Østre Aker vei fikk vi ei fin gruppe å henge på, og vi kom inn til 6:20. Våre to følgesvenner kom inn til 6:30, så vi var godt fornøyde alle mann.