Lørdag morgen så alt fint ut og vi syklet gjennom en knusktør løype som var superrask og smuuud. 10 min. før start åpnet himmelen seg og det utviklet seg etterhvert til en gjørmebonanza uten sidestykke. Det gjaldt å sykle der det var våtest for i det hele tatt å komme seg frem. Det var ikke forhold jeg ville syklet på tur i for å si det sånn...
Rundetidene økte proporsjonalt med antall cm nedbør og da regnet endelig ga seg ved 9-tiden om kvelden ble det i grunnen enda verre å sykle siden gjørma ble sticky. Utpå morgenkvisten tørket det såpass opp at det ble faste spor gjennom mye av gjørma, og da sank rundetidene raskt og det ble faktisk veldig morsomt å sykle.
Det er synd å si det, men vi hadde nok ikke kommet så langt opp på listene om det hadde vært tørt... Tror ikke man finner like mye gjørme og gjørme av den "fine" kvaliteten noe sted her til lands, men så tror jeg vel heller ikke at danskene trener så veldig nye i disse forholdene heller... At de derimot kan kjøre grisefort på lett, tør singletrack, det tror jeg! Hadde det vært tørt hadde man lett sett 40-50km/t på stiene, og det har vi ikke så mye erfaring med fra Nordmarka...
To runder på et sett bremseklosser var fasiten, men de verste slitasjen var de første rundene og da jeg byttet klosser etter de to første rundene holdt de nye de siste fire rundene mine. Nå er jeg på metallet der også... Ellers kan man vel si det slik at hvert tråkk hørtes dyrt ut...
Jeg bøyer meg i gjørma for den fantastiske innsatsen Jørn og Stein Vegar gjorde, og er glad Stein Vegar hev seg på sykkelen igjen og fikk to runder på tampen etter å ha gitt seg i de verst tenkelige forhold om natten. Jeg fikk også æren av å kjøre de siste 4km med ham og passere mållinjen rett bak ham! Godt jobbet!
-Per Andreas
Unofficial Norway 24h Team er veldig fornøyd med seg selv! Egentlig gikk alt på skinner, vi hadde en veksling som tok oss litt tid, vi hadde en rytter som måtte stå over turen sin en gang. Men vi hadde alltid en mann i løypa og ingen store sprekker. Vi hadde ingen skader elle uhell med syklene. Alle fikk spist og drukket etter planen så vi var klare til rette tid.
Syklene våre funket som de skulle med unntak av bremseklosser som forsvant i et foruroligende raskt tempo. Selv stillte jeg med nye (innkjøre) klosser foran og bak og ett sett i reserve. Etter min første runde var jeg på metallet på begge settene. Reservesettet satte jeg på bak, og det var slitt vekk etter en runde til der jeg passet på å bremse så lite som mulig og kun ved behov, altså ingen "fartskontroll" i nedkjøringer ol. Heldigvis hadde arrangørene klart å skaffe flere klosser etter hvert og jeg fikk to sett til. Det første av dem gikk også på en tur. Det andre er det litt liv igjen i enda. Det samme skjedde med de andre gutta, og Jørn og Svegar og alle andre egentlig.
Regnet kom ti minutter før start og varte til klokken tre på natta, og startet igjen med bibelske proporsjoner 30 minutter før slutt. Det meste holdt ej vevn høy fuktighet i teltet, men det var heldigvis aldri kaldt å sykle. Griseværet betydde at det var nødvendig å bytte til tørt etter hver runde. Det var også nødvendig å spyle sykkel etter hver runde. Dette var det punktet som gikk dårligst under arrangementet. Det var bare to høytrykkspylere til alle deltagerne og opptil 40 minutter i kø for å få vekk møkka. Det var også tendenser til lang kø for å spyle seg selv med hageslange før man fikk gå i dusjen.
Vi servet hverandre med hjelp til sykkelvask, overtrekksjakke og oppmuntring etter hver runde. Det var gull verdt når man er sliten og trenger en klapp på skulderen.
Jeg gledet meg til hver runde, og drev ikke med -Y¡hating¡ i det hele tatt selv i den mest seige gjørma. Nattrundene var faktisk en opptur, det regnet ikke, det var spennende å sykle med lykt om sommeren. Det har jeg aldri gjort før. Runden når sola kom opp og lyset kom gjennom bøketrærne var verdt hele slitet. Det samme var håndtrykket fra Per Andreas som ropte nå kan du glede deg før jeg la ut på siste runde, hvor det var spor gjennom gjørma og man kunne sykle med flyt.
Arrangementet var kjempebra gjennomført til tross for noen problemer med alt regnet. Arrangørene holdt imponerende høy standard på forpleining og alt var tilgjengelig til lovet tid og i mengder som holdt til alle mann. Speakertjenesten holdt det gående fra klokka 9 på lørdag til klokka 1500 på søndag unntatt seks timer på natta. Det var resultater og varslig av ryttere mot må på storskjerm og Pcer satt opp så vi kunne studere egne og andres resultater underveis.
De medkonkurrerende fortjener også ros, aldri har jeg blitt sluppet så fint fram. Folk stoppet og trakk sin egen sykkel inn i buskene mens de ropte oppmuntringer til oss. Det er nesten så jeg blir flau. De raskeste lagene holdt en imponerende fart i gjørma og teknikken opp sølebakker fikk meg til å måpe! Danmark er forresten ikke flatt om noen skulle tro det, det jeg gjorde unna litt over 1200 høydemeter på mine ca 77 km i konkurransen.
Ting vi kunne gjort annerledes:
# 6 par bremseklosser pr mann (men hvem i alle dager kunne tenkt seg noe sånn)
# Ekte gjørmedekk med smal profil og spisse knaster
# Leie bil tidligere. Vi endte med to personbiler lastet til randen siden alle leie-caraveller var borte.
# Pakke i gjennomsiktige vanntette store plastbokser.
# Et sett reine tørre klær til hver runde, bare fordi det føles bedre enn å strippe i nattefukten for å hale på seg våte møkkete klær
# En oppslagtavle for å skrive opp når vi regner med at nestemann og han etter det skal ut på runde. Det gjør det lettere å sove når man ikke ligger å regner tid.
Bortsett fra at jeg er skikkelig støl nå etter bilturen i går har jeg hatt en kjempetur. Takk til Perano, Esp, og Gogbozen. Hatten av også for Jørn og Svegar som kjørte sterkt i de gufne forholdene, det er imponerende. Mest av alle imponerte svenske Johan Karlsson som vant Solo herre med 16 runder. Han var i løypa i 22:47 med pauser som aldri oversteg 10 minutter!
Jeg er nok klar igjen til neste år! Det kunne være gøy å stille flere norske lag og soloryttere, la oss se om vi kan få til det!
Lars Birger
Les mer
