tirsdag 14. august 2007

Rapport Drammensrittet

Etter at Per Andreas feiget ut og ble livsnyter er undertegnede eneste
kondisjager igjen i OSIUS. Siden jeg vil "ha en tid" i Birken før
alderdommen knekker meg, trosset jeg regnværet og stilte til start i
Drammensrittet (tidligere P4-rittet) på lørdag.

Nettopp regn og gjørme satt sitt preg på hele dagen, og jeg var
klissvåt allerede etter oppvarmingen. Det var litt småkjølig å stå 20
minutter i startbåsen før starten gikk. Deretter bar det avgårde opp
mot Fjell. De første 8km var på asfalt for å få strekk i feltet. Jeg
ble sittende i en OK gruppe, hvor det dessverre var mange som hadde
syklet alt for lite gjørmete sti. I ettertid ser jeg at jeg burde
kjørt på hardere her for å komme foran flest mulig. Dette gjorde at
det ble veldig mye trilling i første halvdel av stipartiene (som er
veldig fine!) på første runde, etterhvert ble vi en gruppe som klarte
å sykle mesteparten. I de siste gjørmete utforkjøringene forsvant tre
personer foran meg ut i geografien, mens jeg selv følte jeg hadde god
kontroll.

Ut på annen runde ble jeg sittende veldig alene, det lå en gruppe 2
minutter foran meg som jeg så innimellom, men som jeg ikke klarte å
kjøre inn. Først når det ble motbakker ved Krokstadelva begynte jeg å
ta igjen baktroppen. Nevnte jeg forresten at det var gjørmete? På
nedkjøringen ved Aron begynte det å pipe noe voldsomt i frambremsen
min, lyden av metall mot metall var øredøvende, og bremsekraften
mangelfull.

Likevel tenkte jeg ikke på å bruke dette som en unnskyldning for å gi
meg etter to runder (man kan velge hvor mange man vil sykle), så jeg
fortsatte på tredjerunden. Denne starter med 350 høydemeter i en jafs
og jeg begynte å kjenne syre i leggene. De dårlige bremsene gjorde at
jeg var litt passiv i utforkjøringene, hvor det helt sikkert hadde
vært endel å hente på å kjøre med fulldemper. Sisterunden ble derfor
en kamp for å fullføre, noe som er litt synd siden den gikk i
fantastisk terreng. Sluttiden ble 3:27:42, noe som holdt til 26. plass
(av 53.) i M30-39. Midt på treet med andre ord. Hvor god seeding det
gir offentliggjøres i morgen.

Likevel synes jeg det var en fin dag, og Drammensrittet har en trase
som burde appellere til stisyklister.


Les mer

onsdag 20. juni 2007

Rapport Nordic24

Lørdag morgen så alt fint ut og vi syklet gjennom en knusktør løype som var superrask og smuuud. 10 min. før start åpnet himmelen seg og det utviklet seg etterhvert til en gjørmebonanza uten sidestykke. Det gjaldt å sykle der det var våtest for i det hele tatt å komme seg frem. Det var ikke forhold jeg ville syklet på tur i for å si det sånn...

Rundetidene økte proporsjonalt med antall cm nedbør og da regnet endelig ga seg ved 9-tiden om kvelden ble det i grunnen enda verre å sykle siden gjørma ble sticky. Utpå morgenkvisten tørket det såpass opp at det ble faste spor gjennom mye av gjørma, og da sank rundetidene raskt og det ble faktisk veldig morsomt å sykle.

Det er synd å si det, men vi hadde nok ikke kommet så langt opp på listene om det hadde vært tørt... Tror ikke man finner like mye gjørme og gjørme av den "fine" kvaliteten noe sted her til lands, men så tror jeg vel heller ikke at danskene trener så veldig nye i disse forholdene heller... At de derimot kan kjøre grisefort på lett, tør singletrack, det tror jeg! Hadde det vært tørt hadde man lett sett 40-50km/t på stiene, og det har vi ikke så mye erfaring med fra Nordmarka...

To runder på et sett bremseklosser var fasiten, men de verste slitasjen var de første rundene og da jeg byttet klosser etter de to første rundene holdt de nye de siste fire rundene mine. Nå er jeg på metallet der også... Ellers kan man vel si det slik at hvert tråkk hørtes dyrt ut...

Jeg bøyer meg i gjørma for den fantastiske innsatsen Jørn og Stein Vegar gjorde, og er glad Stein Vegar hev seg på sykkelen igjen og fikk to runder på tampen etter å ha gitt seg i de verst tenkelige forhold om natten. Jeg fikk også æren av å kjøre de siste 4km med ham og passere mållinjen rett bak ham! Godt jobbet!

-Per Andreas

Unofficial Norway 24h Team er veldig fornøyd med seg selv! Egentlig gikk alt på skinner, vi hadde en veksling som tok oss litt tid, vi hadde en rytter som måtte stå over turen sin en gang. Men vi hadde alltid en mann i løypa og ingen store sprekker. Vi hadde ingen skader elle uhell med syklene. Alle fikk spist og drukket etter planen så vi var klare til rette tid.

Syklene våre funket som de skulle med unntak av bremseklosser som forsvant i et foruroligende raskt tempo. Selv stillte jeg med nye (innkjøre) klosser foran og bak og ett sett i reserve. Etter min første runde var jeg på metallet på begge settene. Reservesettet satte jeg på bak, og det var slitt vekk etter en runde til der jeg passet på å bremse så lite som mulig og kun ved behov, altså ingen "fartskontroll" i nedkjøringer ol. Heldigvis hadde arrangørene klart å skaffe flere klosser etter hvert og jeg fikk to sett til. Det første av dem gikk også på en tur. Det andre er det litt liv igjen i enda. Det samme skjedde med de andre gutta, og Jørn og Svegar og alle andre egentlig.

Regnet kom ti minutter før start og varte til klokken tre på natta, og startet igjen med bibelske proporsjoner 30 minutter før slutt. Det meste holdt ej vevn høy fuktighet i teltet, men det var heldigvis aldri kaldt å sykle. Griseværet betydde at det var nødvendig å bytte til tørt etter hver runde. Det var også nødvendig å spyle sykkel etter hver runde. Dette var det punktet som gikk dårligst under arrangementet. Det var bare to høytrykkspylere til alle deltagerne og opptil 40 minutter i kø for å få vekk møkka. Det var også tendenser til lang kø for å spyle seg selv med hageslange før man fikk gå i dusjen.

Vi servet hverandre med hjelp til sykkelvask, overtrekksjakke og oppmuntring etter hver runde. Det var gull verdt når man er sliten og trenger en klapp på skulderen.

Jeg gledet meg til hver runde, og drev ikke med -Y¡hating¡ i det hele tatt selv i den mest seige gjørma. Nattrundene var faktisk en opptur, det regnet ikke, det var spennende å sykle med lykt om sommeren. Det har jeg aldri gjort før. Runden når sola kom opp og lyset kom gjennom bøketrærne var verdt hele slitet. Det samme var håndtrykket fra Per Andreas som ropte nå kan du glede deg før jeg la ut på siste runde, hvor det var spor gjennom gjørma og man kunne sykle med flyt.

Arrangementet var kjempebra gjennomført til tross for noen problemer med alt regnet. Arrangørene holdt imponerende høy standard på forpleining og alt var tilgjengelig til lovet tid og i mengder som holdt til alle mann. Speakertjenesten holdt det gående fra klokka 9 på lørdag til klokka 1500 på søndag unntatt seks timer på natta. Det var resultater og varslig av ryttere mot må på storskjerm og Pcer satt opp så vi kunne studere egne og andres resultater underveis.

De medkonkurrerende fortjener også ros, aldri har jeg blitt sluppet så fint fram. Folk stoppet og trakk sin egen sykkel inn i buskene mens de ropte oppmuntringer til oss. Det er nesten så jeg blir flau. De raskeste lagene holdt en imponerende fart i gjørma og teknikken opp sølebakker fikk meg til å måpe! Danmark er forresten ikke flatt om noen skulle tro det, det jeg gjorde unna litt over 1200 høydemeter på mine ca 77 km i konkurransen.

Ting vi kunne gjort annerledes:
# 6 par bremseklosser pr mann (men hvem i alle dager kunne tenkt seg noe sånn)
# Ekte gjørmedekk med smal profil og spisse knaster
# Leie bil tidligere. Vi endte med to personbiler lastet til randen siden alle leie-caraveller var borte.
# Pakke i gjennomsiktige vanntette store plastbokser.
# Et sett reine tørre klær til hver runde, bare fordi det føles bedre enn å strippe i nattefukten for å hale på seg våte møkkete klær
# En oppslagtavle for å skrive opp når vi regner med at nestemann og han etter det skal ut på runde. Det gjør det lettere å sove når man ikke ligger å regner tid.

Bortsett fra at jeg er skikkelig støl nå etter bilturen i går har jeg hatt en kjempetur. Takk til Perano, Esp, og Gogbozen. Hatten av også for Jørn og Svegar som kjørte sterkt i de gufne forholdene, det er imponerende. Mest av alle imponerte svenske Johan Karlsson som vant Solo herre med 16 runder. Han var i løypa i 22:47 med pauser som aldri oversteg 10 minutter!

Jeg er nok klar igjen til neste år! Det kunne være gøy å stille flere norske lag og soloryttere, la oss se om vi kan få til det!

Lars Birger


Les mer

torsdag 10. mai 2007

ScottCup #2 - Skullerud

Knut gjorde comeback etter totalt fravær i 2006 og det resulterte i punktering med solid tidstap ettersom han måtte tilbake til deposet for å få ordnet sakene...
Espen syklet sitt første sykkelritt, og kom på en respektabel 26.-plass i Sport 30-39 på sin Prince Albert stålramme med utpreget stiutstyr. Josse klinte til med en ny bunnplassering etter kjedebrekkasje og Martin syklet inn til 13.-plass.
elv klatret jeg opp et trinn på pallen til en 2.-plass i Sport 17-29.


Les mer

torsdag 3. mai 2007

ScottCup #1 - Bjerkebanen

Starten på årets rittsessong gikk som vanlig av stabelen på Bjerke/Løren, men denne gangen med en ny løype pga. ombygginger på travbanen. Hele rittet gikk på travbanens område med start på en langside og nesten en hel runde på travbanen før løypa gikk ut på en litt kuppert treningssløyfe utenfor selve travbanen. Ned en lang bakke, brå 180-graderssving og opp igjen til travbanen. Det hele foregikk som sagt på travbanens område, og hele løypen var dekket med fin, fin grus som var usedvanlig tørr og glatt.

Jeg slet med et forhjul med dekk montert slangeløst som stadig slapp ut luft slik at 180-graderssvingen stadig ble mer spennende. Sisterunden kjørte jeg helt udramatisk ut av løypa fordi jeg var redd for å vri dekket av felgen, men fikk karret meg i mål til en 3.-plass i Sport 17-29. Martin kjørte bra og kom inn til 5.-plass i Sport 30-39, mens matematikkgeniet Josse havnet langt ned på listene etter å ha syklet en runde for mye...


Les mer